Dyret

_DSF2486
No har eg berre 1 mnd att til termin. Kjenner meg som eit dyr på jakt etter ei trivelig hule for å føde i fred. Visse dagar har intimsonen min ein diameter på ca. fem kilometer. Orkar liksom ikkje at det er andre folk på bussen. Orkar ikkje at det er folk i gatene. Orkar ikkje at folk går forbi kjøkkenvinduet. Men no har eg knekt gravidkoden: TA DET MED RO! Type “ligg heilt stille og lytt til klassisk musikk heile dagen”. I vekene før jul fekk eg bekkenløysning, og hadde kjempemasse å gjere som ein ofte har før jul. Men eg klarte ikkje å legge to og to saman med at bekkenløysningen kanskje hadde med at eg pressa kroppen for mykje. Tenkte at eg hadde bikka over i å bli skikkelig vondgravid og gjorde meg klar for nesten to mnd. med smerter. Men to dagar inn i juleferien var bekkenløysningen heilt borte. Ingen smerter i det heile tatt. Kunne snu meg i senga uten å måtte grue meg ein halvtime på forhånd. Det viste seg at kroppen berre trengte litt kvile. No er det berre å holde ut, være dyret inne i hula og gjere akkurat det kroppen ber meg om å gjere. Føler eg låner kroppen til ei veldig gravid dame, og at eg berre må la den dama få bestemme før eg kan bli meg sjølv igjen.

5

Bryllup, spontanabort og graviditet

_MG_7416
Denne graviditeten kom som ein veldig stor overraskelse på meg. Det tok fleire veker før eg skjønte at det var sant. For eg hadde akkurat hatt ein spontanabort, og tenkte at sjangsen for å bli gravid så fort var lik null. Me hadde blitt gravide på første forsøk, kva var sjangsen for å klare det på andre? Eg tenkte at kroppen ville spøke med meg igjen, at den var korrupt. I dagane etter aborten var eg heilt ute, det einaste som fekk meg til å stoppe å grine var å ligge på sofaen og sjå sesong etter sesong med Ru Pauls Dragrace. Eg skulle gifte meg om tre veker og var livredd for å aldri bli glad igjen. Skjønte kor viktig dette var for meg. Eg ville ikkje høyre nokon sei at det sikkert kom til å bra, eg ville være lei meg så lenge eg måtte. Og snakke om det, kunne sei kor jævlig det var. På eit merkelig vis gjorde det bryllupet vårt ekstra fint, det var godt å vite at me søker kvarandre når ting er vondt, og ekstra godt å kjenne at me faktisk kunne kjenne glede att. Me reiste på bryllupsreise, drakk vin og var lykkelige fordi ting allereie var lysare. Så glad eg hadde blitt for å vite at eg allereie hadde eit nytt frø i magen! Det som i dag er ein nesten ferdig baby. Eg har ikkje tatt noko for gitt i dette svangerskapet, har berre vore takknemlig for kvar veke som går.

Etter spontanaborten merka eg kor vanskelig det var å snakke om det. Eg merka at det var vanskelig for andre å vite kva dei skulle spørre om, dei fleste turte ikkje spørre i det heile tatt. Berre ordet spontanabort var noko folk ikkje turte å nevne høgt, det var meir “korleis går det etter det som skjedde“. Eg var så takknemlig for dei få historiane eg fant om temaet (takk Beyoncé og Emma Sundh!), det hjalp masse. Derfor har eg ein kronikk ute på NRK Ytring i dag, i håp om å åpne ennå meir opp. Les her.

3

Alle skal få

_DSF2177_DSF2176
Så er det veke 32. Dette med veker er noko ingen andre enn gravide bryr seg om, men man blir besatt av veker og dagar som gravid. Merkar godt at det begynnar å nærme seg slutten, spesielt om nettene. Er heilt øm i kroppen når eg våknar. Eg og Caroline pleier å svømme ein morgon i veka, det er alltid så deilig å senke seg ned i det varme vatnet og bevege seg uten å belaste eit einaste ledd. Har svømt sidan starten og trur det har hatt veldig mykje å sei for korleis eg har det i kroppen og i skallen. Sjølv om det blir meir og meir upraktisk med mage begynnar det å bli veldig spennande å kjenne kor stor babyen er, og kor god kontakt eg får.

 

No er eg så langt på vei at kroppen er allemannseige. Her kan det meinast og synsast! Klart eg blir kjempeglad for fine kompliment, men det er litt uvant at korleis eg ser ut er eit tema for alle eg snakkar med. Eller, eg syns det er fint så lenge det er hyggelige kommentarar. “Du ser litt sliten ut” er ikkje noko eg vil høyre etter ei natt med dårlig søvn. Eg veit godt sjølv at eg ser ut som Dracula i bakrus. Eg syns egentlig det berre er gøy å snakke om graviditeten, men innimellom tar folk heilt av. Det blir litt vel intimt å stå heilt naken i garderoben etter svømming og svare på spørsmål om kroppen frå framande. Ein ville liksom aldri spurt ein ugravid person om kor mykje hen har gått opp i vekt i det siste, kor mange gongar om dagen ein går på do eller om magen deira er normal i størrelsen. Herregud, kva folk lurar på! Som om gravide sender ut mikrobølger som blokkerar all sosial intelligens og kvardagsleg folkeskikk. Har aldri hatt så mykje merkelig smalltalk i mitt liv før. På bussen, i køen på butikken og på gata. For det meste syns eg det berre er gøy og absurd, innimellom kan eg bli skremt (alle har ei tante eller ein kollega som revna frå navlen til nakken eller fekk ein baby med ein grusom sjukdom). I verste fall blir eg skikkelig lei meg, eller djupt bekymra for folk sine sosiale evner.

1

Regnværsbryllup

_MG_3554_MG_2920
I sommar hadde eg kun eitt regnværsbryllup. Før kunne eg bli kjempestressa kvelden før eit bryllup dersom det var meldt regn. Men no syns eg det er like greit som sol, så lenge brudeparet er villig til å tilbringe ein liten time under ein paraply, under eit stort tre med nok løv til å beskytte for regnet eller under ei form for tak. Det var heldigvis dette brudeparet, dei kasta seg rundt og var med på alt. Med paraply og joggesko i bagasjen. Må innrømme at eg pleier å tvinge dei fleste brudepar ut, det er så verdt å fryse litt for bilder som varar evig. Kun ti minuttar kan være nok til å få det eine bildet man alltid kjem til å sjå tilbake på.
_MG_2405_MG_2368
_MG_2591
_MG_3458
_MG_3460
_MG_3477
_MG_3691_MG_4334
_MG_3917_MG_3928
_MG_4209
_MG_4229_MG_4236
_MG_4167_MG_4152
_MG_4507_MG_4506
_MG_4533
_MG_4571
_MG_5340bw
_MG_5346bw

1

Trygghet

IMG_0646
IMG_5748
IMG_5702
IMG_5539
IMG_0505
_MG_4870
_MG_4940
_MG_4958
Dei blodige gatene frå fredagskvelden er gater eg forbinder med trygghet. Eg forbinder dei med å være ung, med å føle seg trygg i folkemengden, med å gå heim om kvelden under lyktestolpar som passar på deg. Eg forbinder Paris med trygghet og fellesskap, fordi ein aldri er åleine, ein kan alltids spørre nokon etter vegen eller om du er på riktig tog. Fordi det alltid er nokon som kjeftar dersom ein går på metroen før alle har gått av. Paris er ein magisk by, det er heilt sant. Eg er sikker på at alle som var på konsert på Bataclan kjente seg like trygge som meg den kvelden, før heile verdensbildet vårt blei forandra. Berre at eg var faktisk var trygg. Heime, med ein sparkande baby i magen eg plutselig ikkje visste kva slags verden skulle få sjå. Om mitt barn kan gå rundt i Paris gater om tjue år og kjenne på den samme tryggheten eg følte der. Håpar det, sjølv om det akkurat no kjennes som om verden er ein plass der ein svarar hat med hat.

3

Veke 27

_DSF1992
Her kjem eit livsteikn! No for tida prøvar eg å skrive mest mulig før babyen kjem. Skrivetips: bli gravid, verdens beste deadline. Ivertfall så lenge eg klarar å holde meg våken. Pleier å våkne kvar natt kl. 04:00 for å ikkje få sove att. Så irriterande og bortkasta tid å ligge våken i mørket. Har heldigvis høyrt frå fleire gravide at dei har samme type psykedeliske netter. Blir derfor veldig søvning på ettermiddagen, så dagen pleier å avslutte seg sjølv med at eg sovnar over pulten på Nasjonalbiblioteket. Prøvar å skrive ein del for hånd for konsentrasjonens skyld, så no føler eg at eg har blitt ein slags original på biblioteket, ho gravide med penn og papir som alltid sovnar i 15-draget. Det var litt om meg og min kropp!

0

Halvveis

_DSF1890
No er eg i veke 20, altså halvvegs. Eg er så takksam for kvar einaste veke eg er frisk og kan jobbe, trene, knytte skoa sjølv osv. Eg var litt nervøs for å være sjølvstendig næringsdrivande og gravid, men jo meir eg har lest om det og snakka med NAV, jo bedre kjennes det. Kvinner må jo også få lov til å drive bedrift, sant. Akkurat no føler eg meg nesten bedre som gravid enn ikkje-gravid, så håpar det er ei greie som varar lengst mulig. No fattar eg at det er ein skikkelig baby inni der, spesielt etter å ha sett den romstere rundt på ultralyden. Den begynnar å sparke kvar morgon medan eg et frukost, og gir små tegn i løpet av dagen. Det er sinnsjukt deilig for ein gravid som har tendensar til å tenke alle mulige katastrofetankar. Eg er meir harmonisk enn nokon sinne, men innimellom har eg fått heilt absurde bekymringsanfall. Helsing ein som har ringt giftinformasjonssentralen midt på natta og hulka i telefonen etter å ha vore i nærheten av eit mygglys. Og som fekk Henrik til å ringe Ullevål for å dobbeltsjekke at alt egentlig var heilt bra på ultralyden. Litt guffent og litt spennande å oppleve at hormonane tar over kroppen totalt, eg har ingen kontroll over kontinentet lenger.

5

Autobahn inn i livet

Fekk eit spørsmål i kommentarfeltet om ekteskap. Svaret mitt blei så langt at eg publiserar det her:

– Jeg er veldig forelska om dagen, men også i et veldig tvilende tankemønster. Er vokst opp med foreldre som aldri giftet seg og skilte lag da jeg var barn, og synes dette med ekteskap er noe litt fremmed. Det hadde vært så spennende å lese dine tanker om dette med kjærlighet, ekteskap og forpliktelse, hvorfor man gifter seg, og hvor ideen om å gifte seg kommer fra? Er det et ønske som kommer innenfra, eller er det formet av forventninger fra de rundt?

Takk for spennande spørsmål! Eg syns også det er fascinerande at så mange velger å gifte seg. Og eg er veldig takknemlig for at ekteskapet ikkje er einaste aksepterte samlivsform lenger, for eg trur mange ikkje føler behovet i det heile tatt. Det er jo eit veldig ambisiøst prosjekt, resten av livet liksom. Eg har aldri visst om eg kom til å gifte meg. Før eg møtte Henrik. Det føles veldig rart å skrive, nesten litt disney-skimrande, men eg tenkte tanken pinlig fort då me møttes. Frå tidlegare veit eg at det kan være bedre å avslutte eit forhold enn å bli værande i det, og er kjempeglad for at alle har den friheten. Men eg har også sett besteforeldrene mine bli gamle ilag. Eg har nok beundra besteforeldrene mine ganske masse for det. Dei gifta seg på femtitallet, då det blei meir vanlig å gifte seg av kjærlighet og ikkje berre av praktiske grunnar. Eg trur også det handlar litt om kva type man er. Både eg og Henrik er nok ganske romantiske av natur, og når to sånne personar blir forelska blir det ganske lett å berre satse. Berre i løpet av det siste året har me kjøpt leilighet, gifta oss og blitt gravide uten å være i nærheten av bremsen. Mange ville nok kanskje venta litt med det eine eller det andre, spart litt pengar osv. Me har virkelig kjørt autobahn inn i livet, sånn blir det når to følelsesstyrte personar får holde på. På toppen av det heile kan eg sjølvsagt smøre på argumentet om at det er viktig å være gift eller skrive sambuarkontrakt dersom ein eig felles leilighet, ikkje minst har felles barn. Men skal innrømme at den delen berre ei praktisk greie som kjem på toppen. Eg kan på ingen måte forsvare fornuften i å kle seg i kvitt kostyme og tømme sparekontoen på ein dag. Det er galskap! Upraktisk! Men me ville gjerne ha eit bryllup som felles minne. Me har kjent oss som ein liten familie ganske lenge, så det var ikkje et så stort steg å ta. Forpliktelsen planta seg i oss veldig lenge før me signerte det papiret.

_MG_4941

5

Erlend Wichne

_MG_8051
_MG_8208_MG_8160

Forfattarportrett av Erleng Wichne som gir ut Hav, sløyd i desse dagar. Tatt på Bygdøy ein av dei siste sommardagane i år.

0

Vigsle og kaffigjester

_MG_6389
Me hadde vigsle klokka 19:00 om kvelden. Heile dagen lada litt opp til det, så for meg blei det eit absolutt høydepunkt. Då kom det masse venner til kaffi også, så eg blei litt ektra overvelda. Ein dommarfullmektig vigsla oss, då me ville gifte oss utendørs og livssynsnøytralt. Dommaren er ein venn av familien til Henrik, så eg veit faktisk ikkje korleis ein organiserer slikt uten å kjenne nokon. Då me stod foran dommaren hadde eg ein skikkelig natural high (dog med eit glas vin i kroppen, men likevel). Klarte virkelig å nyte øyeblikket, og bildene er akkurat som eg hugsar det.

_MG_6366_MG_6401
_MG_6453_MG_6461
_MG_6472_MG_6519_1
_MG_6548_1
_MG_6562
_MG_6534_1_MG_6577_1
_MG_6498
_MG_6603
_MG_6648_1
_MG_6667_MG_6673
_MG_6680
_MG_6688_1
_MG_6751_MG_6758_1
_MG_6763
_MG_6770
_MG_6789_MG_6827
_MG_6819
_MG_6852_MG_7129
_MG_7101_MG_6965
Alle foto: Miriam Brenne Karlsen

1