08. mars 2017

Dette skreiv eg i går:

07. mars 2017

I dag tidleg starta eg bearbeiding av fødselstraume på helsestasjonen. Eg fortalte om då eg ikkje vart tatt imot på sjukehuset, og at eg ikkje klarte å komme meg tilbake til bilen. At eg vart liggande på eit hotellrom og spy med riestorm. Visste du at det ikkje er lov å flytte på dyr som er i fødsel? Men på kvinner er det lov. Eg spurte terapeuten kva som er meininga med å spare skattepengar i barselomsorgen, for så å bruke dei samme skattepengane på traumebearbeiding. Og eg tenkte på korleis det må være for terapeuten å få inn nye kvinner kvar einaste dag, med dei samme dritthistoriane.

 

I dag ville eg gjerne trene, men tida strakk ikkje til. Henrik foreslo at eg kunne ta ein joggetur i parken der me bur når dagen var omme. Og eg minte han på at å jogge i mørke parkar etter klokka 22:00 om kvelden er eit mannlig privilegium. Me lo av det, men det er så jævlig trist.

 

Eg har eit minne om at eg allerede i 2. klasse på barneskulen begynte å holde inn magen. Eg fekk tipset av ei venninne i klassen. Eg lurar på kva slags verd me vaks opp i, som fekk oss til å halde magen inne i ein alder av 7 år. No er dotter mi eitt år, kor gammal er ho første gong ho får vite at noko med kroppen hennar ikkje er godt nok? Eg ser på henne, lykkelig, trygg og uvitande. Født god nok. Eg skal kjempe som eit dyr for å la henne beholde den sanninga.

 

Sist eg sjekka var ti prosent av norske kvinner voldtatt. Tenk om dotter mi blir ein del av den statistikken? Og uansett vil ein eller fleire av venninnene hennar havne i den. Eg skal stå på barrikadene for å snu den statistikken før det skjer.

 

Første gong eg vart tafsa på på open gate var eg 17 år. Tenk at verdas mektigaste mann seier grab them by the pussy. Tenk at samme mann har kutta all pengestøtte til internasjonal aborthjelp. I ei verd der 47000 kvinner døyr som følge av utrygge abortar. Førtisjutusen! Smak på det tallet. Dette gjeld spesielt kvinner i land der det allereie manglar informasjon om sex og prevensjon.

 

I morgon er det 8. mars igjen. Eg er mest lei av å måtte forsvare feminismen på internett og i middagsselskap. Når politimenn ber russejenter om å gå med sykkelshorts, når ein norsk statsråd underkjenner feminismen på tv, når me må bruke kvinnedagen på å forsvare at den fins vil ting aldri kunne endre seg. Eg er lei av å høyre ikkje alle menn voldtar. Når skal folk skjønne at dette gjeld alle kvinner, når skal folk slutte å latterleggjere feminismen? Likestilling kjem aldri til å komme av seg sjølv. Kvinner har systematisk mindre makt, pengar, sikkerhet og kroppsleg integritet enn menn i alle land i heile verda. Ferdig.

8 Comments
  • Kamilla

    March 8, 2017 at 10:24 am Reply

    Preach! Ses i toget, gleder meg til å ha deg i koret :*

  • Marie

    March 8, 2017 at 12:54 pm Reply

    Takk. Virkelig. Dette skal jeg vise til alle de som jeg alltid må krangle med om at ja, feminismen trengs faktisk. Og ja, den trengs faktisk også i Norge.

  • pernille

    March 8, 2017 at 1:58 pm Reply

    Så sterkt innlegg! Takk for at du skriver og deler.

  • Sara

    March 8, 2017 at 4:30 pm Reply

    Heidi! Dette trengte jeg i dag. Spesielt etter å ha sett intervjuet med Listhaug på Lindmo. Takk!

  • Anne Lise

    March 8, 2017 at 10:22 pm Reply

    Vakkert. Har tenkt mange av de samme tankene,spesielt etter at min datter ble født for 4,5 år siden. Takk!

  • Mathilde Nicoline

    March 9, 2017 at 8:45 am Reply

    Amen sistah! Altså så lei avde middagsselskapene og forstår ikke hvorfor noen skal gidde å bruke energi på å motsette seg feminismen på noen som helst måte.

  • Ingrid

    March 17, 2017 at 6:16 pm Reply

    Så godt skrevet. Det er et godt stykke igjen!

  • marire

    March 18, 2017 at 5:52 pm Reply

    takk for at du skriver, Heidi.

Post a Comment